Vinduet.

 Vindusrestaurering vil bidra til at husets "sjel" bevares. Eldre hus har sitt særpreg som skiller dem fra nyere hus. Dessuten er det ofret mye tid, kjærlighet og omtanke på detaljer som paneler, listverk, dører og selvsagt vinduer. Du har vel sett gamle hus fra 1800 - 1900 tallet med husmorvindu som har løse sprosser. Det er godt ment, men det når ikke opp til det orginale. Ved å skifte ut de gamle vinduene og dørene har husets fasade blitt endret, man ser lett at her har det kommet noe nytt. Vinduene er husets øyne sies det. Vi snakker om vinduer som er værbitt og furet etter mange år med tidens tann. 

Mange tror at et gammelt vindu som er delvis råttent bør kastes, men det er ikke tilfelle. Se på vinduet til høyre, ville du ha kastet det ? Kanskje. Det står idag i en rorbu i fiskeværet Sør Gjæslingan , klart for nye 100 år. Trevirke i et gammelt vindu er av meget tettvokst malmfuru full av harpiks, og med denne restaureringsmetoden vil vinduet kunne vare opptil 100 år til med riktig vedlikhold. 

Ta også i betraktning at dagens nye vinduer er laget av mye dårligere trevirke, så kan de være modne for utskiftning tre ganger i løpet av de neste 100 år, med de kostnadene det innebærer. Mens et gammelt vindu av tett kjerneved fra furu fortsatt holder stand. Da vil du forstå at vindusrestaurering lønner seg.

Ytterdøra.

En godt vedlikeholdt ytterdør er en perle på husets fasade. Den forteller noe om når huset ble bygd og kanskje hvilken økonomi det gamle husets herre hadde. Den forteller om svingninger i "moter" og trender i tiden. Hvis døra blir byttet ut med en ny med termoglass etc. ses det straks at her har det blitt gjort store inngrep på fasaden.

Her lønner det seg nesten alltid å restaurere sett fra et helhetlig synspunkt når det gjelder husets fasade.





Du er besøkende nr [counter]